Gå til innhold

Kineserne kommer. Og russerne, inderne og…

Postet 7 feb 2011 av admin

I dag kan man lese at Elkem er på vei til å bli et kinesisk selskap.
Bli vant til det.

Vi er vant til at store, internasjonale selskaper styres fra store europeiske land, eventuelt med hovedkontor i USA.
På samme måte er vi vant til at beste praksis innenfor HR defineres av amerikansk litteratur, i hovedsak basert på amerikanske undersøkelser med amerikanske øyne. Den siste tiden har vi hatt en spennende diskusjon om definisjon, innhold og videreutvikling av en norsk/nordisk modell. Amerikanske og Nordiske modeller kan fremstå som forskjellige, men har minst ett fellestrekk: Den som er en del av den har en tendens til å definere den som ”verdens beste”. Det kan gi skylapper – både i forhold til svakheter og i forhold til de alternativene som faktisk foreligger. Skylapper svekker handlingsevne og –ferdigheter. Darwin snakket om survival for those ”most adaptable to change”. Og change vil det bli – enten man vil eller ikke.

Når nye, kapitalsterke land kjøper seg opp i vestlig baserte selskaper, følger det raskt med nye management- og HR-praksiser. Å rapportere til et fransk, svensk eller amerikansk hovedkontor kan være krevende for mange. Men hva når Bejing, New Dehli eller Singapore eller andre overtar styringen?

Det er arrogant å avfeie de praksisene og perspektivene som blir oss til del som ”mindreverdige”. Det er faktisk en grunn til at Singapore ligger på topp i PISA og er en av verdens mest konkurransedyktige økonomier. I tillegg er det dumt – rent taktisk.

”Thing globally – act locally”, er det noe som heter. Mange selskaper både tenker og handler globalt. For norsk HR vil det blant annet bety mer fokus på prestasjon og lavere forventning til formaliserte samarbeidsstrukturer. Utfordringen er å ta med seg det beste fra flere verdener – være bevisst men ikke arrogant i forhold til det vi faktisk er gode på – samtidig som vi er ydmyke i forhold til de verdiene og teknikkene som andre selskaper og kulturer bringer inn. Mye norsk er godt. Men det er ikke godt fordi det er norsk.

Og er man ikke fornøyd med de styringene som kommer fra det nye eierskapet, samtidig som man ikke ser håp i forhold til å forbedre noe innenfra, er man henvist til å stemme med føttene. Si opp – slutte. For egen, kollegenes og i siste instans selskapets skyld.

Ingen kommentarer enda

Legg igjen en kommentar

Note: Du kan bruke basis XHTML i din kommentar. Din email adresse vil aldri bli publisert.

Abonnere på denne kommentarfeeden via RSS