Gå til innhold

Vi må på sjekkern

Postet 7 feb 2011 av admin

Europa sliter. Arbeidsledigheten er høy, finansieringen av velferdsgodene svikter og borgerne vender ryggen til dem de har valgt.

PIGS har blitt til PIIGS. Portugal, Italia, Hellas og Spania har fått følge av Irland i forkortelsen som refererer til økonomisk skakkjørte land. Noen påstår at Belgia blir neste på listen.
Felles for disse landene er skyhøy arbeidsledighet, ikke minst blant unge. Store lån gir mye avdrag og høy rente. Når utenlandsgjelden kveler veksten i økonomien blir helbredelsen ekstra krevende.

Jeg har akkurat returnert fra Hellas, hvor jeg har hørt noen av mine kolleger i PIIGS-landene fortelle om hvordan livet er utenfor den boblen vi lever i. De er ikke minst bekymret for den gruppen av ungdom som nå sliter med å få foten innenfor arbeidslivet.

De slites med flere dilemmaer: Dersom ungdommen ikke snart kommer i jobb, vil all erfaring tilsi at de vil måtte gå gjennom livet som sosialklienter, at foreldrenes problemer senere vil gå i arv og at nasjonen dermed vil slite med ettervirkningene i generasjoner fremover.

Et åpenbart alternativ, er å legge til rette for emigrasjon. Ikke minst irene har gjennom historien vist at de kan slå rot nye steder. Nå har de en ung, godt utdannet befolkning som språklig, utdanningsmessig og på alle måter har gode forutsetninger for å klare seg andre steder. HR Norge har allerede hatt pågang fra messearrangører i Irland som ønsker koblinger mot norske virksomheter som søker irske talenter.

På den annen side trengs mye av arbeidskraften som akkurat nå går ledig når tidene snur. For å holde seg til det katolske Irland – de har hatt en barneproduksjon de fleste andre land i dag misunner dem. Den unge generasjonen var landets ”gullbeholdning” – ”annerledeslandet” i et Europa med forgubbing/forkjerring og eldrebølge rundt døren. Nå kan store deler av beholdningen glippe – kvantitativt og kvalitativt. ”Det er de beste som forsvinner”, heter det gjerne. Ikke absolutt sant, men sikkert med en viss gehalt.

I fremtiden kommer flytting mellom land og regioner til å bli stadig mer vanlig. Norge har et solid arbeidskraftsunderskudd i vente, og har alle muligheter for å posisjonere seg for å utnytte situasjonen.

Den enes død er den andres brød. Kynisk? Ja. Men samtidig gjør vi også andre en tjeneste. Et fritt arbeidsmarked gir grunnlag for å flytte solidaritet fra festtalene og over i praktisk handling.

Dersom vi ønsker dem, gjenstår det bare å sjekke ut om de vil ha oss. Kanskje må vi realitetsorientere oss i forhold til hvor attraktive vi er for omverdenen. Athenerne klaget over kulde når temperaturen krøp under 10 varmegrader i januar, og italienerne er kjent for å trives godt hjemme.

Men det er lov å prøve.

Nå bør vi gå på Schengen-sjekker’n.

God artikkel om migrasjon finner du for øvrig her

Even

Ingen kommentarer enda

Legg igjen en kommentar

Note: Du kan bruke basis XHTML i din kommentar. Din email adresse vil aldri bli publisert.

Abonnere på denne kommentarfeeden via RSS