Gå til innhold

LANGT IGJEN TIL LIKESTILLING?

Postet 8 mar 2011 av Even Bolstad

8. mars – gratulerer!

Norge er blant de mest likestilte land i verden. Mye har vært gjort av tidligere pionerer i likestillingsarbeidet, kloke arbeidsgivere og et moderne samfunn som trenger alle tilgjengelige ressurser.

Vi har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i verden. Samtidig er det slik at likestilling starter i hjemmet. De store talls lov forteller oss at det fortsatt er slik at mor prioriterer muligheten for å følge opp barna mens far er ute for å skaffe familien økonomisk livsopphold. Det er et individuelt og politisk valg hvorvidt man ønsker å bryte med dette kjønnsrollemønsteret, et mønster som til forveksling er lik hva vi hadde på den tiden da mor fyrte opp bålet og far var ute og jaktet på ville dyr.  

Norge er ikke bare et likestilt land – vi er også et velferdssamfunn. Vi har goder i verdensklasse, ikke minst knyttet til måten staten stiller opp økonomisk for å sikre omsorg for barn. Spørsmålet er om mange kvinner er fanget i en honningfelle – ”mammapermisjon er opparbeidet, individuell rettighet som ikke skal røres”. Men det går også an å se det fra en annen side: Lønnet permisjon er en opsjon – noe man kan velge å ta ut eller ikke. Det er dessuten barna som er i sentrum og som er grunnlaget for rettigheten – ikke foreldrene. Dersom samfunnet ønsker å bringe permisjonene ett skritt videre, fra kvinnekamp til likestilling, må også samfunnet være berettiget til å justere innretningen av opsjonen. Jeg tror tiden er overmoden til å gjøre den kjønnsnøytral. En annen vinkling er at det også vil bidra til å fjerne diskrimineringen av fedre. En tredeling av den betalte omsorgspermisjonen, hvor far får rett til 1/3 og hvor familien selv bestemmer fordeling av 1/3, vil bidra til likestilling i gavnet – ikke bare i navnet.

Les Regjeringens pressemelding om liketstilling for likelønn her.

Hva har HR Norge med dette å gjøre? Likestilling er viktig for samfunnet, virksomhetene og arbeidsgivere. Likestilling er en forutsetning for et effektivt og verdig arbeidsliv. Jentene er i flertall i høyere utdanning – og gjør det i tillegg bedre enn oss guttene. Vi trenger dem sårt i arbeidslivet. Strukturer som bidrar til at hjemmet vinner kampen om kvinnene, der hvor vi ”blir stående igjen” med bare menn, bidrar til at virksomhetene taper. Alle rettigheter som gir virksomhetene grunn til å forskjellsbehandle kvinner negativt er i tillegg noe virksomhetene selv taper på, i det lange løp. Ja, det er slik at kvinner diskrimineres ved ansettelse og forfremmelse. En av de viktigste grunnene er at det er påregnelig at de utgjør en mer ustabil arbeidskraft – med mindre vilje til å strekke seg for å møte de behovene lederroller og andre ansvarsfulle stillinger fra tid til annen stiller, med høyere sykefravær og større sannsynlighet for permisjon. Dette er hva virksomhetene agerer ut i fra. Vi må ”utligne risiko” for fravær før vi får vi klarer å få snudd strømmen av små beslutninger som til slutt gjør at virksomhetene ender opp i form av diskriminering. Da må vi også gi kvinner og menn legitimitet innad i egen familie og utad på arbeidsplassen til å ta del i et likestilt familie- og arbeidsliv.

Lønnet permisjon er en opsjon. Velger man ikke å ta ”sin” tredel, vil den bortfalle. Familien kan jo selvsagt velge å ha den ene parten hjemme finansiert av oppsparte midler eller fars lønnsinntekt. Men vi er kanskje kommet så langt at ikke samfunnet aktivt behøver å støtte valg som sementerer tidligere tiders kjønnsrollemønstre. Fordi verken samfunnet eller virksomhetene tjener på det. Antakelig vil også det barnet som trenger omsorg tjene på at også denne generasjonen gjør en innsats på å ta ytterligere et skritt i å gjøre likestilling ut av kvinnekamp.

Dersom man velger å opprettholde systemet slik det er i dag, fordi det er ”politisk komfortabelt”, setter man kvinnens rettigheter foran likestilling. Det er jo også et valg. Men man kan ikke forvente at virksomhetene alene kan rette opp for politisk makelighet. Kanskje man til og med kan driste seg til å kalle det for politisk feighet.

Gratulerer med dagen!

Ingen kommentarer enda

Legg igjen en kommentar

Note: Du kan bruke basis XHTML i din kommentar. Din email adresse vil aldri bli publisert.

Abonnere på denne kommentarfeeden via RSS