Gå til innhold

Karakter til leger – en god ide?

Postet 8 mai 2011 av Even Bolstad

Rett før helgen kunne NRK rapportere at Teknologirådet foreslår at pasienter skal gi karakter til legene. Først jublet jeg. Så ble jeg betenkt. Er dette egentlig en god ide? I hvert fall når systemet skal spres ned til fastlegene.

Leger er som de fleste andre. Noen er gode – andre er det ikke. Som ”kunde” er man prisgitt flaks og eventuelle rykter for å finne den fremste rådgiveren og eksperten i forhold til egen helse. Vi har få muligheter til å vite om han eller hun er dårlig, middelmådig eller god. Selv om det ligger innebygget en viss grad av screening på teoretiske ferdigheter gjennom høye opptakskrav i bunn av medisinstudiet, er det lite i opptak eller utdanningen som sikrer gode relasjonelle ferdigheter, høy etisk standard, en prestasjonsorientering som gjør at man vil pasientens beste – eller andre kvaliteter jeg mener må til for å defineres som ”god”.

Vi måler og gir karakterer på bilverksteder. Kundetilfredshetsundersøkelser gir veiledning til fremtidige kunder, samtidig som det gir gode impulser til forbedring av det enkelte verksted. Jeg opplever faktisk sammenligningen relevant.  Kundetilfredshet er viktig, og det er arrogant å underkjenne oss som pasienter og brukere dersom man sier at vi er inkompetente til å gi en slik tilbakemelding. Samtidig er dette grunnlaget for den første bekymringen min, som også Almennlegeforeningen fokuserer i innslaget: Er vi godt nok kvalifisert til å måle legene våre i et bredt perspektiv ? Og ikke minst: Vil vi vurdere legen negativt når han eller hun gir oss en tilbakemelding vi ikke liker; gir oss spark på leggen ift å justere egen livsførsel eller lignende?  

Da er man også ved porten til den andre bekymringen min. Leger er portvoktere med store fullmakter til å treffe beslutninger som koster samfunnet mange penger. De fleste leger er skikkelige mennesker som tar også denne oppgaven alvorlig. Men ikke alle.

En gang i tiden var det innrykk av nye soldater til sesjon et sted i Norge. Det var laget flere ”linjer” hvor legebesøk var en del av det samlebåndet alle skulle gjennom. Plutselig oppdaget man at en av legene stemplet alle som kom til hans post medisinsk uegnet til militærtjeneste. Legen ble fjernet,  og igjen ble normale gutter gitt en normal vurdering.

Jeg har mange ganger lurt på hvor det ble av denne legen. Antakelig sitter han som allmennlege et sted i Norge, med stor tiltrekningskraft på de av oss som har en særlig forkjærlighet for å kjenne på og kjæle med egne ”vondter”. Dem som har et nært og naturlig forhold til uttrykket ”jeg sykmelder meg”. De som verdsetter leger som jobber etter prinsippet ”kunden har alltid rett”. Ikke slik de fleste av oss tenker. Men noen. Dem det er viktig å fange opp. Ikke bare fordi de koster samfunnet unødvendig dyrt, men også fordi de lett kan undergrave legitimiteten til hele sykmeldingssystemet.

Incentivstrukturen for leger er i stor grad bygget opp som om pasienter er ordinære kunder. Men der et verksted vil vegre seg for å bruke store ressurser på unødvendige garantireparasjoner, rett og slett fordi det koster penger og er … unødvendige , har ikke incentivstrukturen til legene denne korrigerende mekanismen innebygget. Leger får bedre betalt dersom de tar mange prøver. De tjener på å behandle pasienter på samlebånd. Krevende samtaler med dem som like gjerne kan ha vondt på jobb som å ha vondt hjemme straffes økonomisk. Slike samtaler gir høyt ressurspådrag i form av tid, skaper noen misfornøyde pasienter som bytter til annen fastlege og gir grunnlag for andre misfornøyde som opplever forsinkelser på venterommet når samtalene på rommet ved siden av tar lengre tid enn estimert. I tillegg kan det være ubehagelig.

Jeg tror de fleste leger kan og vil det beste. For pasienten og for seg selv. De fleste tenker også på statens interesser av å begrense utgiftseksplosjonen på trygdeytelser. Noen har til og med fokus på virksomheten som ikke fortjener nok en halvtvilsom sykmelding.

Men hva med ”min” gamle sesjonslege – han som hørte på alle og nokså sikkert fungerer som ekspedisjonskontor for dem som påberoper seg alle mulige skavanker? Jeg er redd for at han i dag er en lege som ikke fanges opp av ”systemet”. Og jeg er enda mer bekymret for at et system med ”legekarakterer” vil gi ham det beste skussmål fra sine kunder. I så fall har karaktersystemet virket stikk mot sin hensikt. Rett og slett fordi det ikke er koblet mot incentivsystemet.

Ingen kommentarer enda

Legg igjen en kommentar

Note: Du kan bruke basis XHTML i din kommentar. Din email adresse vil aldri bli publisert.

Abonnere på denne kommentarfeeden via RSS