Gå til innhold

Gleden av en god fiende

Postet 16 mai 2011 av Even Bolstad

En fiende er god å ha. En du kan målrette all din energi mot, en som kan gjøres til et symbol for alt det vonde i verden, en som kan samle dine egne og skape oppslutning om ”alle for en – en for alle”.

Å skape en ytre fiende for å skape indre samhold er en velprøvd taktikk. Vi ler gjenkjennende av Kine når Kongsvik Ungdomsskole ruller på TV, på samme måte som vi blir engasjert når Sverige skal beseires i skisporet. Av og til får teknikken mer alvorlige utslag, som da Argentina forsøkte å samle egne innbyggere gjennom et kort og ærerikt lite felttog mot Falklandsøyene. Det utløste Falklandskrigen. En annen hersketeknikk er å tegne opp allianser for på den måten å undergrave legitimiteten til avsenderen. På den måten legges det røykteppe over hva noe egentlig dreier seg om. En tredje teknikk er å blande sammen mål og midler. Dersom man klarer å gjøre middelet til et mål, åpner det muligheten for å kjøre frem egne særinteresser selv om disse strengt tatt ikke underbygger de verdiene og interessene man tiltros å kjempe for.

I Aftenposten i dag kombinerer LO-leder Roar Flåthen disse tre teknikkene. LO er mot en nasjonal minstelønn. Konfrontert med at dette er stikk motsatt standpunkt av hva fagforeningsledere over hele Europa mener er best for arbeidstakerne, tråkker han til. ”- Når vi i Norge ser hvem som ønsker slikt i Norge, har vi mistanke om at det er for å undergrave avtaleverket”, lyder salven. Det er mer enn antydningens kunst.

På denne måten males det et fiendebilde på veggen. Det er ikke lett å være indre dissident når avvikende meninger klebes opp til Fremskrittspartiet og det som verre er. Og nåde være den politiker eller arbeidsgiverorganisasjon som stikker frem hodet og sier at en minstelønn ville være godt for arbeidstakere og arbeidsliv i Norge, ikke minst for dem faller utenfor de områdene hvor LO har tariffavtale. For vi vet jo hva de er ute etter. Egentlig. Dypt der inne, i deres onde arbeidsgiverhjerte. Som kanskje til og med pumper ved hjelp av en liten Adecco-vikar.

På denne måten unngår man også kritiske spørsmål. For eksempel om noe av argumentasjonen har sitt utspring i ønsket om markedsandeler i arbeidstakermarkedet. Om hensynet til avtalesystemet og egne maktprivilegier har blitt overordnet det mange oppfatter som selve legitimiteten til en fagforening; solidaritet og vern av de svakere stilte.   

Nasjonal minstelønn er en het potet, med betydning ikke bare for norske og utenlandske arbeidstakere men også for hvilken makt og hvilke privilegier fagforeninger og arbeidsgiverforeninger skal ha i fremtiden. Få land har et mer konstruktivt forhold mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter enn Norge. Norske arbeidsgivere har arbeidstakerorganisasjoner de fleste av deres søsterorganisasjoner bare kan drømme om – på den annen side nyter fagforeningene godt av arbeidsgiverorganisasjoner som i internasjonale arbeidsgiversammenhenger nesten får kommuniststempelet i pannen. For ordens skyld: Det er ikke smigrende i de fora.

Det tjener ikke de langsiktige interessene til norsk arbeidsliv å bruke den retorikken Flåthen valgte å gjøre i dag. Det tjener helt sikkert ikke interessene til polske jordbærplukkere eller  deltidsansatte i den mer uryddige delen av varehandelen. Det fjerner ikke sosial dumping. Jeg tror heller ikke det tjener organiserte vikarer i Norsk Arbeidsmandsforbund – og på sikt neppe heller ikke ”ordinært ansatte” LO-medlemmer.

Brukte jeg nettopp noen av de teknikkene jeg mer enn antyder at Flåthen bruker? Yepp. Med fullt overlegg. Men jeg er ikke like flink. For å bli det kreves mye trening, i kombinasjon med mye naturlig talent.

Jeg tror ikke Flåthen er av den oppfatning at en gjennomsnittlig norsk arbeidsgiver har noe ondt hjerte – eller at han selv har et. Snarere tvert i mot. Nettopp derfor synes jeg han bør holde seg for god til å bruke de virkemidlene han gjør.

Mitt poeng i denne sammenheng er å sette søkelyset på selve retorikken. Retorikk kan brukes og misbrukes. Pathos kan ødelegge mye for Ethos og Logos. Logos betyr i forbindelse med minstelønn å nedsette offentlig ekspertutvalg – og da et utvalg med mandat og sammensetning som ikke begrenser for nye tanker eller åpner for retoriske røykskyer og hersketeknikker.

Ingen kommentarer enda

Legg igjen en kommentar

Note: Du kan bruke basis XHTML i din kommentar. Din email adresse vil aldri bli publisert.

Abonnere på denne kommentarfeeden via RSS