Gå til innhold

Konsulenter – så flott eller som flått?

Postet 28 jun 2011 av Even Bolstad

Jeg vil gjerne få hylle alle konsulenter som tilfører merverdi. Han som gir virksomhetene faglig påfyll eller leverer systematikk som virksomheten kan bygge videre på. Hun som tilfører topp faglig kompetanse som virksomheten har behov en kort periode eller bare noen timer i uken. Hadde bare alle vært som dem.

”Det er ikke flott med alle konsulenter – noen er som flått”.

Utsagnet kom fra det en frustrert offentlig mellomleder – med hjerte for egen virksomhet, men nå i en situasjon hvor han lurte på om dette var stedet han ville bruke de neste årene av karrieren sin.
”De leies inn i hopetall. Når de kommer inn, er de først og fremst ute etter å bite seg fast og leve på blodet ditt. Nå har vi til og med fått konsulenter som leder konsulentinnleie – da har man virkelig satt bukken til havresekken. Vi sikrer oss høye kostnader og liten kompetanseoverføring. Samtidig kutter vi i egne ansatte. Dermed sier vi nei til varig kompetanse som er minst like god og dessuten billigere enn den smarte men uerfarne konsulenter kan tilføre oss. Jeg gremmes.”

Et par dager etter snakket jeg med en leder i et konsulentselskap. Han så det hele fra den andre siden av bordet, men var egentlig ganske enig. ”De må bruke oss til å tette hullet i båten – ikke øse!”, var hans tilnærming. ”Ja, vi tjener gode penger. Men hvor motiverende er det for en konsulent som har gått inn hos oss for å få muligheten av å jobbe med spennende oppdrag hos mange forskjellige klienter når han blir bundet opp med arbeid som virksomheten kunne og burde gjort selv? Dersom det er denne typen oppdrag vi kan tilby klarer ikke vi å rekruttere de konsulentene vi trenger for de mer krevende oppdragene”, sa han.

En konsulent var mer avslappet til det hele; ”Jeg sluttet, er leid tilbake og fortsetter å gjøre det jeg har gjort tidligere. Eneste forskjellen er lønnen. Den er vesentlig høyere. Greit nok for meg – dumt av dem”, var hans melding.

Jeg tilhører dem som mener at fast ansettelse i mange sammenhenger er overvurdert som den eneste ”høyverdige” tilknytningsform i arbeidslivet. Men når jeg ser hvordan noen bruker konsulenter med hodet under armen og lommeboken åpen, blir jeg skremt. Over pengebruken, over mangel på profesjonalitet og ikke minst fravær av integritet.

Hvem har skylden? Jeg vil ikke først og fremst kritisere konsulentene. Når man skreller vekk det glansede papiret, har de som mål å tjene penger. Det er legitimt og greit. Det er virksomheten som gjør innkjøpsbeslutningen og har ansvaret. Det er virksomheten som bestemmer seg for å outsource kjernekompetanse eller bruke denne typen ekstern arbeidskraft der hvor egne lønns- eller årsverkrammer kommer til kort. Mange tenker kortsiktig og noen gir egentlig litt blaffen. Jeg vet om flere som sier rett ut at de egentlig ikke bryr seg og at ”dette hentes fra en annen pengesekk.”  Da tenker man ikke virksomhetens beste. Signaleffekten er stygg. Egentlig bør de hjelpes til å finne noe annet å gjøre.

Bruk av ekstern arbeidskraft –  det være seg vikarer, konsulenter, advokater osv – er HR-management med store kostnads- og inntektssider. Noen kjøper konsulenttjenester som fulle sjømenn. ”En sjømann ber ikke om godt vær, han lærer seg å seile” er det sagt. Men man lærer seg ikke å seile med innleid kaptein og mannskap – og selv knapt vet hvilket farvann man er på vei inn i.  

Konsulenttjenester er flott – men noen er som flått.

God sommer!

Ingen kommentarer enda

Legg igjen en kommentar

Note: Du kan bruke basis XHTML i din kommentar. Din email adresse vil aldri bli publisert.

Abonnere på denne kommentarfeeden via RSS