Gå til innhold

Vi Vil Vinne

Postet 23 jul 2011 av Even Bolstad

Vi Vil Vinne

Norge har opplevd en tragedie.  Tragedier er forferdelige. Men midt i det mørke har de en positiv kraft. Nå er utfordringen å mobilisere.

Det er et paradoks at det nettopp er ved avkjøringen til Utøya at man finner et av de fremste symbolene for motstandskampen under andre verdenskrig. I 1941 ble det malt ”Vi Vil Vinne” over hele veien, senere gjengitt på et av de mest kjente frimerkene i Norges historie. Dette var starten på propagandakrigen mot nazistene. Nå er det igjen brune og brungrumsede holdninger som må bekjempes.

Den ytre fienden mange en stund trodde hadde slått til, viste seg å være en indre fiende. Etnisk norsk og slett ikke Al Qaida. På en paradoksal måte ble jeg litt lettet. Hadde det for eksempel vært representanter for det flerkulturelle, muslimske Norge involvert, ville drapstragedien lagt grunnlag for en ny tragedie i form av rasisme og intoleranse. Nå kan vi mobilisere for de gode verdiene i det norske samfunnet; verdier som også er sterkt medvirkende til at vi har et arbeidsliv det skinner av. Det er et mye bedre alternativ enn å måtte se de rasistiske og fremmedfinendtlige understrømmene vi vet ligger latente i samfunnet skal poppe opp, gis legitimitet og skape grunnlag for et samfunns- og arbeidsliv vi slett ikke vil ha. Norge er verdensmester i mye, blant annet er vi kåret til verdens mest demokratiske land. At vi er gode til noe betyr ikke at vi er gode til alt. Blant annet vinner vi neppe verdensmesterskapet i toleranse og integrering. Det er kanskje det som bør være neste mål for at vi skal vokse videre som nasjon og arbeidsliv.

Noe av terrorismens grunnleggende ide, er å skape frykt. Den beste måten å bekjempe det terroristene er ute etter blir derfor raskest mulig tilbake til ”normalt”.  H M Kongen, Statsministeren, øvrige politiske ledere og lederen i AUF har stått frem på en måte som imponerer, gir tillit og virker samlende. Det er godt lederskap i en vanskelig tid.

Jeg satt som mange andre og fulgte dramaet live. TV og Twitter bringer verden brutalt inn i stuen. Det første anslaget fant sted ikke langt fra egen arbeidsplass og mot lokaler du jevnlig frekventerer. Det neste anslaget skjer i et område nær hvor jeg selv vokste opp. Da fremstår det hele nærmest surrealistisk. Norge har mistet uskylden og den positive naiviteten mange av oss verdsetter og er litt stolte av.  

Det siste døgnet har det kommet mailer, SMS og telefoner med hilsener fra utenlandske søsterorganisasjoner og samarbeidspartnere. Våre nordiske nettverk og HR-organisasjoner i flere andre europeiske land sender kondolanser. Fra USA uttrykker Dave Ulrich og Jon Younger sin medfølelse. Det er varme tanker i forhold til Norge, HR Norge og det norske HR-miljøet. Det setter vi og jeg stor pris på.

På vegne av HR Norge vil jeg gjerne få uttrykke medfølelse til dem som er enda mer direkte berørt. Medlemmene våre i departementene som har fått arbeidsplassene sine smadret, medlemmer i Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen som har opplevd et angrep på seg selv og venner - og det som er selve ideen de kjemper for. Sist men ikke minst har vi medfølelse for enkeltpersoner som har mistet familie, venner eller gode kolleger.

Ingen kommentarer enda

Legg igjen en kommentar

Note: Du kan bruke basis XHTML i din kommentar. Din email adresse vil aldri bli publisert.

Abonnere på denne kommentarfeeden via RSS