Gå til innhold

Rettferdig ulikhet – også effektiv ulikhet?

Postet 4 nov 2011 av Even Bolstad

Er det rettferdig med lik lønn for ulikt arbeid, spurte NITO retorisk for noen år siden. Svaret er selvsagt nei. Samtidig er Norge et av de landene hvor de egalitære verdiene står sterkt. Vi er på mange måter et likhetssamfunn – på godt og vondt.

Denne uken har UNDP igjen kommet med sin rapport om livskvaliteten rundt omkring i verden. De fleste nordmenn registrerer med et skuldertrekk at FN dermed igjen har kåret Norge til verdens beste land å bo i. Rapporten fortjener imidlertid mer oppmerksomhet enn bare å fokusere på hvem som ligger på topp og hvilke land som har hoppet opp og ned noen plasser på årets rangering.

For eksempel gjelder dette balansen mellom likhet og ulikhet. En av de indeksene jeg opplever som spennende, ut fra et HR- og verdiskapingssynspunkt, er den som adresserer den såkalte GINI-koeffisienten. Dette er et måltall som beskriver inntektsspredningen mellom de rikeste og de fattigste delene av befolkningen. Av for meg ukjente årsaker, har Seychellene den laveste GINI-koeffisienten. Men deretter følger de nord-europeiske og nordiske landene som perler på en snor med Sverige, Norge og Finland som de mest økonomisk likestilte.  De samme landene ligger også høyt på rangering av likestilling i samfunnet, helse, utdanning, økonomisk verdiskaping – og er alle i toppsjiktet på den ”overordnede” rangeringen knyttet til livskvalitet. Hva er årsaken til dette?

Karl Marx

De som er mer bevandret i marxistisk teori enn meg, vet godt at det var tyskerne Karl Marx og Friedrich Engels som først kom opp med begrepet ”kreativ destruksjon”.  Men det var en annen tyskspråklig person, den fargerike østerrikeren Joseph Schumpeter som, med en noe mer liberalistisk innfallsvinkel, ”stjal” begrepet. Noe av årsaken til at vi her oppe mot nord har klart oss så godt over tid, kan være at høy likhet også innebærer at ”billig” arbeidskraft blir relativt dyr sett opp mot de landene vi konkurrerer med og i tillegg gjør det attraktivt å erstatte mennesker med maskiner. Dette har blant annet Kalle Moene har satt søkelyset på her i Norge. Gjennom en slik kreativ destruksjon – hvor noe må vike for noe annet - ligger det et innebygget incentiv om hele tiden å rasjonalisere og flytte arbeidskraftressursene over til jobber og virksomheter med høyere verdiskapingspotensiale. Med det får man en slags fornyelsens darwinisme, hvor de som ikke fornyer seg dukker under og forsvinner. Dette, sammen med den nordiske modellen som danskene har æren for å bringe inn i EU med merkelappen ”flexicurity”, stimulerer kontinuerlig forbedring på både virksomhets- og samfunnsnivå. Lav arbeidsledighet og gode sikkerhetsnett gir relativt sett lav risiko for enkeltpersoner, samtidig som virksomhetene må ”gjøre seg lekre” og tilby attraktive arbeidsplasser for å få den arbeidskraften de er sårt avhengig av.

En annen vinkling på det samme finner vi når Jeffrey Pfeffer og Robert Sutton beskriver ”best practice” fra det suksessfulle flyselskapet Southwest Airlines, hvor selektiv rekruttering, jobbsikkerhet, mye opplæring, relativt små forskjeller og stor trygghet inngår i suksessoppskriften. Tilsvarende har blant annet Peter Senge trukket frem at store forskjeller vil kunne hemme den kunnskapsdelingen som er nødvendig for å få til en effektiv overgang fra industri- til kunnskapssamfunnet. Det betyr at creative destruction og riktig grad av likhet i en ramme av flexicurity fort blir 3xVinn; på samfunns-, virksomhets og individnivå.

Hva er så balansen mellom likhet og forskjell i den virksomhet? Det er ikke godt å si, til det er man alt for forskjellige både i forhold til det mangfold av arbeidsmarkeder man konkurrerer i, kulturen man ønsker å bygge og hvilke vare- og tjeneste-markeder man skal erobre eller overleve i. I tillegg vil det variere over tid, hvor pendelen kan slå både den ene og den andre veien.

Men NITO hadde rett; lik lønn for ulikt arbeid er og blir urettferdig. Enten ulikheten skyldes innholdet eller utførelsen av arbeidet. Og få ting ødelegger prestasjoner mer enn opplevelsen av urettferdighet. Prestasjonsledelse er viktig og riktig, og belønning vil alltid være ett av flere elementer knyttet til prestasjonsledelse. Samtidig er og blir ledelse kontektstavhengig. Belønning er et kraftfullt ledelsesverktøy, som påvirker ikke bare hvem du rekrutterer og hvem du støter fra deg – men også hvordan de menneskene du har til rådighet presterer som individer og gruppe. Det betyr at det som er riktig for naboen, ikke nødvendigvis behøver å være riktig for deg.

Marx er for øvrig død. Men Schumpeter sparker nok fortsatt.

 

Even

 

For øvrig fikk jeg akkurat oversendt en hypotese fra en spansk HR-kollega av oss som mener at han har funnet ut hvorfor Seychellene hører hjemme i det nordiske GINI-clusteret: Det skyldes at vi har så likt klima.
Nettopp….

God helg!

ds

Ingen kommentarer enda

Legg igjen en kommentar

Note: Du kan bruke basis XHTML i din kommentar. Din email adresse vil aldri bli publisert.

Abonnere på denne kommentarfeeden via RSS