Gå til innhold

Alle skal med – men hvor skal de bo?

Alt for mange bruker alt for lang tid i køPå fredag stengte de ned Follum Fabrikker. Men det er ingen krisestemning på Hønefoss. Mange har allerede fått ny jobb. Noen må pendle. Hadde regionen hengt bedre sammen, ville det vært lettere å bo på Hønefoss og jobbe andre steder. Da hadde det også vært lettere for andre å starte opp der hvor papirmaskinene nå demonteres og flyttes. En lett råtten infrastruktur svekker omstillingsvilje, hindrer mobilitet og gjør at alt for mange søler bort alt for mye tid til å stå i kø eller vente på tog som ikke kommer.  

Norge trenger kompetanse. Ikke bare flere arbeidstakere, men også arbeidskraft som møter de behovene som virksomhetene trenger. HR-undersøkelsen 2011 ga klar tilbakemelding om at det først og fremst er virksomhetene som sysselsetter høy kompetanse som har tro på videre vekst. Høy kompetanse er ofte også mest urban. På samme måte som nordmenn trekker inn mot byene, vil kompetansen vi importerer også gjerne ha med seg de kvalitetene som byene kan tilby. Men ikke alle kan bo på Majorstuen. Ikke alle ønsker det heller – og stadig færre har råd. Skal man kunne tilby attraktive medarbeidere attraktive bovilkår, må man koble byene sammen.

På NHOs årskonferanse i januar hadde rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Karl Otto Ellefsen et meget tankevekkende innlegg om byregioner med voksesmerter.  – Vi må tenke regioner i stedet for byer, var hans klare budskap. Og da henger alt sammen med alt. Oslo er ikke først og fremst en by på drøyt 600.000 mennesker – det er en del av en region på 1,6 millioner. Drammen er en del av Oslo – eller omvendt. Slik som Bærum er en del av stor-Oslo, lever av og på Oslo og kan ikke agere som om de lever sitt eget liv. Det kan heller ikke alle de andre store og små kommunene som omkranser Oslo og andre «små-store» byer i Norge. På samme måte som storbyene må forholde seg til sitt omland.

«Pølseeffekten» styrer boligmarkedet. Når man presser på midten av pølsen – det være seg Oslo eller Stavanger – tyter massen ut i endene. Det er grunnen til at prognosemakerne sier at boligprisene i Leiv Vidar sin hjemby vil stige bratt i årene som kommer, uansett hvor mange militærleire eller papirfabrikker man legger ned. I Drammen har allerede pølseeffekten slått til. Ingen steder i Norge stiger boligprisene fortere. Og hvorfor Stavanger har flere lag i Tippeligaen enn Oslo. For Sandnes er jo blitt en del av Stavanger – eller omvendt.

Drammen har blitt en fin by. Men det er også en by mange ser på som randsonen av jobbmarkedet i Oslo og på den måte «siste utpost» av et jobbmarked de vil være en del av. Med bedre infrastruktur ville flere flyttet til Lillestrøm, Moss, Drammen, Sande, Tønsberg, Hokksund – og Hønefoss.  Det ville økt omstillingsevnen, gjort kompetanse tilgjengelig for virksomhetene og skapt bedre levevilkår for dem som bor i regionen. I tillegg ville det skapt mer balanse i boligmarkedet.

Trykket i arbeidsmarkedet, kombinert med mangel på infrastruktur, fyrer boligprisene. Så lenge optimismen er stor og lønnsevnen høy, samtidig med at det meste er trist på utsiden av norskegrensen, fyller vi boblen med gass og tenner gnisten med lav rente.

For her i Norge er det full fart. Vi er partystedet i et Europa som for øvrig har det svært lite festlig. Det er ikke gøy å være festbrems. Derfor skal jeg ikke spekulere i hva som skjer dersom oljeprisen synker og Sigbjørn skrur igjen kranene, kombinert med at resten av Europa skyter fart og at gjestearbeiderne våre derfor velger å dra hjem. Men jeg har en svak ide om at fest ofte følges av bakrus. Da gjelder det å ha laget strukturer som har verdi og gjør oss robuste.

Lønnsslippene fra Follum Fabrikker finansierte min oppvekst. Likevel tror jeg nedleggelsen på lang sikt er godt nytt for regionen. På samme måte som nedleggelsen av Kongsberg Våpenfabrikk og Union fabrikker bidro til vekst i de regionene hvor de i sin tid var hjørnestener, kan Follum bli historien om en ny og bedre fase for Ringeriksregionen. Firefelts og Ringeriksbanen ville gi flere mulighet for å leve hva mange oppfatter som «det gode liv» – med kombinasjon av natur, trygge oppvekstvilkår, urban livsstil, attraktive studiesteder og en spennende arbeidshverdag.  Nils Wærstad gir deg noen av de gode argumentene her – på sin humoristiske måte.

Vi som bor i storbyene er i stor grad innflyttere og har referanser til hvordan det var å vokse opp utenfor Ring 3. Stryk «Hønefoss» og erstatt det med navnet på det stedet du vokste opp. Argumentene står seg godt, nesten uansett.

 

God påske !

Ingen kommentarer enda

Legg igjen en kommentar

Note: Du kan bruke basis XHTML i din kommentar. Din email adresse vil aldri bli publisert.

Abonnere på denne kommentarfeeden via RSS