Gå til innhold

Exit SAS? En studie i trist HR

Postet 18 nov 2012 av Even Bolstad

Skjebnetimer for SAS. Mye tyder på en trist sorti. Om ikke i dag så i morgen. Eller om et halvt år. Årsakene er mange. De fleste har med HR å gjøre.

Einar Førde sa i sin tid at penger til Oslo Børs var som å bringe havre til en død hest. Han tok feil. Men mer penger til SAS kan være å bære fuel til et flyseselskap som uansett er i ferd med å buklande. Utfordringer innen HR- og personalområdene tok knekken på vår fordums stolthet. En pine blir ikke nødvendigvis mindre om man drar den i langdrag. Antakelig bør flyselskapet få slippe mer lidelse.

SAS på vei mot siste takeoff?

 

Det var regnskapsregler som skapte siste runde med problemer. Når gjeld overstiger egenkapital, samtidig som kassen er tom for penger, må selskapet enten gjøre noe med sin finansielle situasjon eller begjære oppbud. Pensjoner har tidligere vært et område som har »gått under radaren» i regnskapsanalyser, selv om det etter sin art er en fremtidig forpliktelse og dermed selvsagt også bør vurderes som gjeld. Slik sett er SAS anskuelsesundervisning i hva det koster å la mennesker i arbeidsfør alder gå av tidlig. Gode vilkår koster. Vilkår som ikke kan justeres når endringene slår inn, kan bli skjebnesvangert. Noen må uansett plukke opp regningen - samfunn, virksomhet eller personen selv. NA24 hadde en god sak på dette i dag.

Fagforeningene i SAS har fått mye tyn. Mye er fortjent. De har hatt og utnyttet den makten avtalene har gitt dem. «Dersom dere ikke gir dette, stopper vi…». Mange fagforeningsledere har hatt fingeren på stopp-knappen og brukt den til regelrett utpressing av arbeidsgiver. Og konflikten har ikke bare gått på tvers av bordet. Det som virkelig har skapt problemer, er at fagforeningene krangler seg i mellom. Mange mener at danskene har vært verst – men få har vel egentlig vært helt gode.  Land mot land – mann mot mann. Solidariteten har hatt sin begrensning og krangelen varer til siste slutt. Det er ganske langt fra hvordan f eks de ansatte i Ekornes agerte og var med på å bære byrden da møbelkonsernet hadde sine runder med problemer. Ja, sammenligningen er på mange måter urettferdig. Men i prinsippet er det kun ved å ta en «Ekornes» man kan redde SAS nå.

I hele mitt liv har SAS hatt problemer. På åttitallet kom Janne Carlzon inn og skapte stolthet, energi og glede. «Riv pyramidene» var langt forut for sin tid. Carlzon så hva som var i emning i markedet, men undervurderte dramatikken og kreftene i hva som ventet. «The businessmans airline» skulle tiltrekke seg dem som kunne og ville betale mer, for på den måten å kunne forsvare et høyere kostnadsnivå, skape trygge arbeidsplasser og gi eierne tilfredsstillende avkastning. Men strategien var ikke bærekraftig. Kjøpsatferden er endret, luftrommet er åpnet opp og omsetningen er flyttet til web. Det som tidligere var monopoler, duopoler og tildels oligopoler, har i stor grad blitt til et fritt marked. Globalisering øker konkurransen. Det paradoksale er at de som selv lever av en global verden ikke tidsnok tok inn over seg at globaliseringen også gjaldt dem.

SAS er historien om brutte psykologiske kontrakter. Unge mennesker begynte i SAS med berettiget forventning om høystatus jobb, mye fritid, god lønn og et liv med mye god luft under vingene. Så kom turbulensen. Mange opplever at ledelsen har tråkket på de uutalte forutsetningene som lå til grunn for ansettelsesforholdet. Det gir dårlig samarbeidsklima.

Mye har handlet om ledelse. Det er ikke alle toppledere opp gjennom årene som har hatt fingerspitzgefuhl. Helt frem til siste stund, slik Christian Rangen påpekte i en blog forleden.  Janne Carlzon må ha det vondt.

Ledelse, frustrerte ansatte, fragmentert avtalestruktur, lite solidariske fagforeninger, ledelse som ikke har klart å snu flåten… hva kom først; høna eller egget?
Ikke godt å si. Men resultatet er i hvert fall en virksomhet med en kultur preget av dyp intern mistillit. «Uansett hva jeg sier – de tror ikke på meg». Utsagnet kom fra en SAS-leder etter et heller lite oppløftende møte med sine kolleger. Et så dårlig tillit er et er dårlig utgangspunkt for konstruktiv endring. Igjen med referanse til Ekornes – Jens Petter Ekornes hadde et bedre utgangspunkt da han fikk de ansatte til å stille opp for virksomheten i krisetider. De ansatte visste at det de ga, ville de også få tilbake – senere. Om mulighetene var tilstede. Tillit bygges gjennom gode erfaringer. Og mange ansatte i SAS vil si at de har alt annet enn den typen erfaringer med sin arbeidsgiver.

Jeg har all mulig forståelse for at situasjonen må oppleves bittert av dem som er involvert. Det handler om følelser, avmakt og bitterhet. Ingen teori om «sunk cost» eller rasjonelle forklaringer kan avhjelpe det.  Rettigheter kan ikke finansieres og «der hvor intet er å hente, har selv keiseren tapt sin rett». Mange SAS-ansatte produserer rikelig av gruff og gøve for å veie opp for usikkerhet om hva fremtiden bringer. Det er helt naturlige psykologiske forsvarsmekanismer. Trist – men helt forståelig.
SAS har mange eldre medarbeidere som stiller svakere på arbeidsmarkedet enn dem som er noen år yngre. Men ingen ting er helsvart. Det norske arbeidsmarkedet er bra – og de som skal bygge seg opp der hvor SAS må gi opp trenger kompetanse.

Historien om SAS er ikke enestående. Da Swissair gikk overende ble de fanget opp av Lufthansa. Med Swiss fikk man en ny start. Da Sterling gikk overende, ventet Norwegian som gjedda i sivet og tok slot’ene. Ikke i noen av tilfellene ble passasjerene skadelidende. Snarere tvert i mot. Ansatte i Swissair begynte i Swiss, og de som jobbet i Sterling hadde kompetanse som Norwegian var avhengig av når de startet med sin flygning. Aksjonærene tapte i realiteten lite – fordi det rett og slett var lite å tape.

I dagene, ukene og månedene som kommer kommer til å gi store omveltninger i norsk og skandinavisk luftfart. Kanskje tar det et halvår eller år. Hva som kommer vet vi ikke. Men klarer ikke SAS å bygge tillit i løpet av en ukes tid eller så, vil både kunder og ansatte flykte. Om ikke annet slår den gamle giganten overende, kan faktisk det være nådestøtet.

Ingen kommentarer enda

Legg igjen en kommentar

Note: Du kan bruke basis XHTML i din kommentar. Din email adresse vil aldri bli publisert.

Abonnere på denne kommentarfeeden via RSS