Gå til innhold

Tull om svart arbeid

Postet 31 jul 2013 av admin

Stadig flere kjøper «svarte» håndverkstjenester i hjemmet. «Avskaff EØS-avtalen og styr arbeidsinnvandringen», var medisinen Per Olaf Lundteigen foreskrev på Kveldsnytt i går. Problemet er bare det at medisinen ikke vil ha særlig positiv effekt på sykdommen. Derimot vil den langsomt kvele pasienten og samtidig skade andre.

Sannsynligvis er grunnen til at det vokser frem et svart marked at tjenestene som tilbys «hvitt» oppfattes for dyre av mulige kjøpere. De har i realiteten flere valg

  • La jobben være ugjort
  • Gjøre jobben selv, ofte på dårlig ufaglært vis
  • Bite tennene sammen og kjøpe tjenester «hvitt»
  • Få noen til å gjøre jobben «svart», med de moralske anfektelser det måtte medføre

Byggenæringen har naturlige interesser i saken og ønsker at hver og en av oss skal kunne trekke fra «hvite» tjenester på skatten. Det er klart at det vil rette på situasjonen fra byggenæringens side – dersom de har kapasitet til å møte etterspørselen. Hvis ikke vil etterspørselen tvinge prisene ytterligere opp uten at kapasiteten øker nevneverdig. Det blir som kjent ikke flere håndverkere dersom alle får 10% mer i lønn – i hvert fall ikke «hvite». Derimot kan man fort vende tilbake til å la jobben være ugjort eller at hver og en av oss bruker sine ti tommeltotter og prøver som best man kan.170px-Per_Olaf_Lundteigen_(Senterpartiet)

Mye av den arbeidskraften som jobber svart har røtter fra andre land. Men problemet er ikke noe som har kommet til Norge gjennom arbeidsinnvandring. Da jeg vokste opp – før EØS var oppfunnet – var det noe som het «RILUM»; Rett i Lomma Uten Moms.  Sett fra arbeidstakernes side, var det mange steder standard prosedyre med kontant lønnsoppgjør. Ett eksempel var jordbærplukking – veien fra kontant innbetaling ved landeveien til kontant utbetaling til unge arbeidstakere tok ikke alltid veien via bondens regnskapsskjema. Etter hvert ble norske jordbærplukkere i stor grad erstattet av østeuropeere. De hadde ikke nødvendigvis arbeidstillatelse, men som en forklarte meg det da jeg spurte om ikke dette var for arbeid å regne: «Det er normal turistatferd å skaffe seg sunn, fysisk aktivitet». Mye har endret seg og nå er også denne delen av arbeidslivet mer regulert. Men mindre enn mange tror: Det er fremdeles er mulig å betale hva man vil for arbeidskraften. Er noen villig til å jobbe for en femtilapp i timen, er det helt greit dersom arbeidsavtalen er i orden og lønnsforholdet innrapporteres. For i Norge har vi valgt ikke å ha en minstelønn som felles sikkerhetsnett for alle arbeidstakere. Det være seg nordmenn eller utlendinger. Ett unntak er byggenæringen, som har fått «allmenngjort» sin tariffavtale.

Å fjerne EØS-avtalen ville være fullstendig ødeleggende for alle de norske arbeidsplassene som hviler på adgang til EU sitt indre marked. Mange arbeidsplasser ville blitt satt i fare, ekspansjonsplaner ville blitt lagt på is og utflagging ville skutt ytterligere fart. Samtidig ser vi at mange norske private og offentlige med å tiltrekke seg arbeidskraft. Det er først og fremst derfor har vi så mange sykepleiere, ingeniører, håndverkere, kelnere og jordbærplukkere med annet morsmål enn vårt eget. På norske sykehus jobber norskutdannede leger side om side med utenlandske kolleger og nordmenn som har vært så heldige å få sin utdanning i et EØS-åpent europeisk utdanningsmarked. Mye ville stått stille eller gått saktere om EØS-avtalen forsvant. På jordene i Lundteigen sin hjembygd Lier ville mange jordbær råtnet i åkeren. Hvis da ikke norske ungdommer igjen ville være villige til å ta opp gammel praksis og plukke i vei, med rumpa i været – med eller uten lønnsinnberetning. Eller svensker. For om man ikke fikk videreført det felles nordiske arbeidsmarkedet, et marked ikke minst mange nordmenn har nytt godt av opp gjennom årene, ville man virkelig bombet oss tilbake til tiden før 1954.

Det er i samfunnets interesse at jobben blir gjort. Det er også i samfunnets interesse at det betales skatt av den enkelte tjeneste og at ikke skattemoralen ødelegges ved at det svarte blir oppfattet som «legalt» og en «ny normal».  Å gi fradrag for tjenester i hjemmet, det være seg barnepass, renhold eller håndverkertjenester, er i prinsippet statlig subsidiering. Forutsetningen for at den skal kunne ha en positiv effekt er at det er arbeidskraft tilgjengelig. Ut over det er det et politisk valg. Ønsker man å styre gjennom pisk, vet vi at «straff x oppdagelsesrisiko» er den gylne formel som kan tvinge mulige kjøpere til lovlig atferd. Dersom man mener at bransjelønningene er så høye at det de facto ikke vil bruke hvit arbeidskraft uansett, kan det være Allmenngjøringsloven som bør gås etter i sømmene.

Men bruk ikke svart arbeid som argument for å fjerne EØS-avtalen.  Her er ikke Lundteigen på jordet. Han er på feil jorde.

Ingen kommentarer enda

Legg igjen en kommentar

Note: Du kan bruke basis XHTML i din kommentar. Din email adresse vil aldri bli publisert.

Abonnere på denne kommentarfeeden via RSS