Gå til innhold

Vikarer – edle hensyn med bismak av makt

Postet 22 aug 2013 av Even Bolstad

Vikarbyrådirektivet er implementert. Men ikke uten kamp, benkrok og sammenbitte kjever. Bak teppet i spillet som foregår håndteres dilemmaer mellom særinteresser, makt og proteksjonisme opp mot det altruistiske som ligger som innebygget kompass hos de fleste av oss – ønsket om å gjøre andre godt og sikre interesser som går ut over en selv.

Vikarbyrådirektivet er unnfanget av internasjonal fagbevegelse. Ved å sikre likebehandling for vikarer i forhold til de som allerede er ansatt i bedriften sikrer man seg mot et «B-lag» av løsarbeidere som hele tiden salderes mot et «A-lag» av fast ansatte. Samtidig skriker arbeidslivet etter fleksibilitet, mens myndighetene ikke minst er opptatt av at det å kunne jobbe som vikar er en måte å få «en fot innenfor» og på den måten få folk i arbeid og redusere arbeidsledigheten. Det geniale i tanken bak vikarbyrådirektivet er at alle disse hensynene skal være integrert og balansert. Hvorfor er da motstanden så stor?

Jeg var med på NRK Ekko i dag, hvor direktivet ble viet mye plass. I etterkant slapp LO sin Knut Bodding til med engasjert og tydelig kritikk av det samme direktivet. For mange er det vanskelig å skjønne hvorfor den største fagforeningen i Norge blir så hissig over noe som er kjempet frem av deres kolleger i EU.

Jeg tror vi må gå veien om fagbevegelsens honnørord nummer 1 – Solidaritet – for å finne årsaken. Mange oppfatter at solidaritet som noe sosialt, nært, vennlig, relasjonelt, nettverksorientert og ivaretagende – det som vi ofte liker å tenke på som norske fellesskapsverdier og som på engelsk oversettes med «sociability».  Men solidaritet handler om noe helt annet. Det er pr definisjon målestokken på hvordan en gruppe sin evne til å forfølge felles verdier raskt og effektivt; uavhengig av personlige bånd.

Norsk fagbevegelse er bygget på solidaritet. Det samme er norske arbeidsgiverorganisasjoner. Skjønt «solidaritet» smaker ikke like godt i en arbeidsgivermunn, særlig ikke etter at fagbevegelsen tok monopol på ordet. Der i gården kaller man det «arbeidsgiverfellesskap» – men innholdet er det samme. Kjernen i det som binder sammen er å ivareta egne interesser. Det er fint om det som er bra for en selv også er bra for andre, men i bunn og grunn handler det om det som er viktig for de arbeidskjøper- og arbeidstakerkartellene som arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner i bunn og grunn er – avkledd all staffasje. Og karteller har det i seg at de ofte finner sammen og blir proteksjonistiske.

De som scorer høyt på solidaritet men lavt på «sociability» vil prioritere seg selv og sine og ha fokus på egen vinning, presiserer Rob Goffee. I praksis handler det ofte om å ivareta noen som står en nær på bekostning av noen andre. Det er i dette lys man må tolke snuoperasjonen i norsk fagbevegelse, hvor LO først gikk inn for direktivet for deretter å slå kontra. Økt bruk av vikarer oppfattes – med rette eller urette – som en trussel mot mantraet om at «fast arbeid» er mer høyverdig enn midlertidig arbeid. Under denne tilsynelatende sympatiske argumentasjonen ligger også et langt mer kynisk tanke om at langt færre vikarer er organisert og dermed ikke har rett til å nyte godt av den makten fagforeningene har, samtidig som økt bruk av vikarer over tid vil kunne redusere egen forhandlingsmakt i forhold til dem som betaler kontingenten.

Slik sett er dette skyggesiden av solidaritet i sin reneste form. Kampen mot vikarbyrådirektivet var dømt til å tapes. Neste forsvarslinje ble da naturlig å utnytte det slingringsmonnet som hvert land har i forhold til implementering. Ved å strekke rettighetene så langt at kostnadene i realiteten blir så høy at virksomhetene likevel ikke bruker vikarer, har man forsvart egne særinteresser på en effektiv og god måte.

Jeg hilser vikarbyrådirektivet velkommen ut fra overordnede hensyn. Unnfangelsen i EU var preget av kompromisser og dyktig politisk manøvrering, på samme måte som innføringen i Norge bar preg av det samme.   Samtidig er selve innføringen en nyttig leksjon i dyktig utført maktpolitikk.

bok-vikarbyraaVil du vite mer om direktivet?

Ingen kommentarer enda

Legg igjen en kommentar

Note: Du kan bruke basis XHTML i din kommentar. Din email adresse vil aldri bli publisert.

Abonnere på denne kommentarfeeden via RSS