Gå til innhold

Lettvintheter

Postet 24 sept 2013 av admin

Sosiale medier er veldig sammensatt. Det er interessant og komplett uinteressant på en gang. Jeg regner meg som relativt oppegående på dette mediet, noe jeg nesten må være som øverste kommunikasjonsfaglige leder i et konsern med 1000 ansatte og flere milliarder i omsetning.

Av gjesteblogger Erik DaleErik Dale1

Facebook, Twitter og diverse blogger kan være herlig åpne, tydelige og nærmest anarkistiske i sin form, språk og budskap. Kanalene kan gi velfortjent forsterkning til stemmer som ellers ville ha strevd med volumet.  Det finnes lassevis med eksempel på debatter som er trigget og beriket av friske og betimelige ytringer i sosiale medier.

I de siste har jeg fulgt ekstra nøye med på fenomenet sosiale medier og rekruttering. Her observerer jeg en interessant miks av unge og meget selvbevisste potensielle arbeidstagere og naive nyfrelste arbeidsgivere.

«18 jobbtilbud på 48 timer» eller «blogget seg til 72 tilbud om jobbsamtaler»
Dette stod å lese i en artikkel på Aftenposten.no 16.september. Her fortelles det om Alain Fassotte og Thomas Moen sin jakt på spennende lederjobber via sosiale medier. Moen er den mest interessante. Han fikk 18 jobbtilbud på 48 timer. Slettes ikke så verst.
«Nå er han mellom to lederjobber, men ikke lenger enn til i morgen, for han har for andre gang offentliggjort i sosiale medier at han slutter i jobben for å finne nye utfordringer», står det i artikkelen.  Moen hevder altså at han fikk 18 jobbtilbud på 48 timer og at flere og flere nå «bygger sin egen merkevare på nett».
Sosiale medier er et gedigent utstillingsvindu – det er det ingen tvil. Men det er også en stor arena for juks og fanteri, pynting på sannheter og underkommunikasjon av det man ikke ønsker at folk skal se eller høre.  Nå påstår ikke jeg at disse forannevnte farer med fusk, men jeg synes denne saken illustrerer et poeng. Det er en nyfrelst kulhet ute og går i en del «creativecommunicationssocialmediaresponce-miljøer». De har masse til felles, både i språk og form fra den berømte (og lett pinlige) dotcom-tiden. Jeg startet selv kommunikasjonsbyrå i den tiden og kjente meg til stadighet småbrydd og ukul i møte med alt som kom mer og mer.

Det er liten tvil om at det finnes et «gråmarked» for å gjøre spennende  rekrutteringer ved å orientere seg i sosiale medier. Det er heller ingen tvil om at mange HR – funksjoner er 100% uforberedt når det gjelder å håndtere dette.  I kampen om de rette og motiverte medarbeiderne er det derfor avgjørende viktig at HR folkene skaffer seg god kunnskap innen sosiale medier. Da tenker jeg ikke først og fremst på egen bruk av dette via Linkedin og lignende (det er en selvfølge), men kunnskap i hvordan man kan skille godt fra mindre godt i denne store cyberverdenen. Bokstavelig talt.

Jeg er far til to på 17 og 19 år. I likhet med de aller fleste på sin alder lever de mye av sine liv i sosiale medier. Avtaler inngås, meninger brytes og blogger leses.  De representerer en generasjon med enorm digital kapasitet. Samtidig så ser jeg at mer enn noen gang,  er det viktig å fokusere på grunnleggende verdier og relasjonelle ferdigheter i møte med mine to. Eller som min sønn sukket over spaghettimiddagen forleden,; «pappa, kameratene min er blitt dårligere og dårligere til å snakke sammen. Om helt vanlige ting..»

For det er en verden der ute full av overfladiskhet og lettvintheter. Sosiale medier er både sosialt og komplett usosialt. Viktig og fullstendig uviktig. Vesentlig og uvesentlig. La oss være kritiske og nysgjerrige på en gang. Mellommenneskelig kommunikasjon kommer mer og mer.   Akkurat som internet.

Erik Dale kommer til PersonalForum 2013 for å holde foredraget «Morgendagens HR handler om kommunikasjon» og fasiliterer gruppediskusjonen «HR i identitetskrise». Les mer om PersonalForum og meld deg på her.

Ingen kommentarer enda

Legg igjen en kommentar

Note: Du kan bruke basis XHTML i din kommentar. Din email adresse vil aldri bli publisert.

Abonnere på denne kommentarfeeden via RSS