Gå til innhold

«Hvert år jobber vi tre uker gratis»

Postet 22 okt 2013 av Even Bolstad
2013-10-21-Dagbladet_Gratisarbeid_fw_900

«Work-Life balance» bør avskaffes som begrep. Det skaper et kunstig motsetningsforhold mellom to ting som hører tett sammen. Arbeid står ikke i veien for et godt liv – det er en forutsetning og viktig ingrediens.

«Hvert år jobber vi tre uker gratis», skrev Dagbladet i går (21.10.13), med blant annet undertegnede som «sannhetsvitne». Mine kommentarer er knyttet til en undersøkelse fra BI. Undersøkelsen tar for seg såkalt «skjult arbeid», det vil si arbeid utenfor normal arbeidstid som ikke blir registrert og som ikke utløser avspasering eller overtidsbetaling. Det kan for eksempel dreie seg om å besvare jobbtelefoner eller arbeidsrelatert e-post utenfor arbeidstiden.

Resultatene er i hovedtrekk:

  • Vi jobber 15 dager ekstra i året i snitt på grunn av skjult arbeid
  • Det er tydelig sammenheng mellom skjult arbeid og negative konsekvenser for både ansatte og arbeidsgiver: Utbrenthet, jobb/familie-konflikt og ønske om å slutte i jobben
  • Omfanget av skjult arbeid er størst blant yngre menn, de med høyere lønnsnivå og de med høyere utdannelse.
  • Ansatte jobber skjult som et resultat av et ønske om å arbeide (indre motivasjon) og som et resultat av et ytre press (opplevd jobbusikkerhet og opplevd læringstrykk)

Men stadig færre av oss teller timer. Fleksitid har blitt normalen, også i lovverket. Det betyr at det er noe skjult arbeid som gjøres på fritiden – og noe fritid som gjøres «skjult» i arbeidstiden. I forlengelsen av dette lønnes vi stadig mer for hva vi bidrar med; ikke hvor mange timer vi bruker på jobb. Står du på, bruker kompetansen din og leverer, så får du din belønning. Men kanskje i økt fastlønn og ikke i overtid.

Ingen land i verden har høyere jobbtrygghet enn oss. Mye tyder derfor på at det er indre motivasjon som først og fremst er drivkraften; ønsket om å lære, utvikle og prestere. Hva er jobb og hva er personlig interesse? Å holde seg faglig oppdatert er f eks noe som både hører til i «arbeidstiden» men som samtidig er en investering for hver enkelt av oss om vi ønsker å kunne konkurrere om nye utfordringer og jobber i fremtiden. I det perspektivet høres ikke 15 timer skjult arbeid i året mye ut i snitt.

I det store bildet er dette også et bilde av at teknologi og kompetanse er i ferd med å frigjøre oss fra det åket som fulgte av industrisamfunnet. Vi vender tilbake til noen av de positive kvalitetene som var i det gamle bondesamfunnet, hvor arbeid og fritid fløt i ett – uten at det var et problemet. Problemet var fravær av den velstanden som industrisamfunnet bragte med seg. Når vi ser inn i fremtiden kan vi se konturene av et arbeidsliv som tar med seg mye av det beste fra to verdener. Men du må ta mer ansvar selv. Det er i praksis umulig å regulere medarbeidere som vil jobbe mye. Det er lett å gå fra å brenne for noe til å brenne seg ut. Men for den typen arbeidstakere som jobber mest «skjult» er det først og fremst bevisstgjøring og jobbing med bedriftskultur som virker – ikke teknisk regulering. De fleste behøver f eks ikke å ha push-mail på mobil på kveld og i helger. Det handler om å finne avknappen; ikke bare på mobil og PC, men også mentalt. Og skaffe seg gode arbeidsrutiner

For øvrig: Produksjonen av denne bloggen er antakelig å regne som skjult arbeid. Uten at det egentlig er så veldig problematisk, sett fra min side.

  1. Christian H. Rafn permalink
    oktober 23, 2013

    Klok artikkel om viktig tema. Kanskje var industrisamfunnet et åk, men det kan den nye multi-stimulerende digitale hverdagen også bli. Det er en enorm utfordring til evne til å arbeide og ta pauser i gode rytmer. Av-knappen er bare en av mange reguleringsmekanismer. Her er muligheter, og her er trusler. Når 2/3 av de nye uføretilfellene er pga psykiske lidelser eller muskel-skjellett, så er det fortsatt forbedringspotensial. Hele livet er blitt en «work-life» berg og dalbane. Jeg tror det vil ta tid å finne de gode rytmene, som også vil være svært indivduelle.

Legg igjen en kommentar

Note: Du kan bruke basis XHTML i din kommentar. Din email adresse vil aldri bli publisert.

Abonnere på denne kommentarfeeden via RSS